Stisykling er en aktivitet som har opplevd sterk vekst de siste ti femten årene. Stadig bedre, mer robuste og mer spesialiserte terrengsykler som egner seg godt til sykling på sti og grovere terreng har gjort terskelen lavere for mange som drømmer om å ferdes i skogen på sykkel. TØ er selvfølgelig ikke bare sti, men en god mix av alt. Meld deg på og bli en del av «TØ-familien».
Hva er stisykling?
Iflg Wikipedia finnes forskjellige definisjoner av stisykling. Én slik definisjon har fokus på området det bedrives, nemlig sti. Dette i motsetning til andre terrengsykkeløvelser, så som grussykling. Sykling på sti krever en høyere grad av sykkelteknisk ferdighet enn ren gamping på grus, på grunn av naturlige hindre underveis i løypa. En annen definisjon har fokus på motivasjonen for utøvelse av denne formen for terrengsykling. Det kan ha et element av sykkeltekniske utfordring, der syklisten søker en mestring følelse eller å utvikle egne tekniske ferdigheter, f.eks. ved å komme opp et såkalt crux. En annen kjent motivasjon for å drive stisykling er å komme seg ut i skog og mark, for naturopplevelsens del, å få frisk luft, eller sosialt samvær med andre syklister.
Stisykling kan dermed sees som en frilufts orientert og mindre trenings fokusert tilnærming til sykling enn flere andre disipliner med noe større fokus på oksygenopptak, trening og melkesyre og å mose konkurrenten, f.eks. rundbane og landeveissykling.
Stisykling foregår gjerne på smale stier til skogs eller til fjells, eller på svaberg. En stisyklist beveger seg som regel mellom gang- og løpefart, og utfordringen ligger i terrenget syklisten skal forsere.
Vi har hele tiden fokusert på mestring og opplevelser.
Intensjonen med TransØsterdalen har helt siden oppstarten, hatt tydelig fokus på naturopplevelser og tekniske utfordringer, som det å komme raskest fra Tynset til Koppang.
Kanskje en av suksessfaktorene til TØ, kan være en reaksjon mot det sterke konkurranse fokuset som terrengsykkelidretten har fått?