TransØsterdalen har hatt en jevn økning i deltager antallet fra starten i 2012. En liten nedgang ble registrert i 2018. Antallet deltakere har ikke sunket dramatisk, men som arrangør merker vi tøffere tider, kanskje også pga. antallet ritt har økt. Krav om kurs for vaktmannskaper gjør også sitt til at det er mer utfordrende å være arrangør.
Det er en større bredde i nivået på de som ønsker å delta, dette må vi selvsagt se på som positivt, men samtidig stiller det større krav til oss som arrangør.
Vi må stille oss noen spørsmål:
Har vi et sykkelritt som fenger alle?
Noen stikkord:
- God info (nettside og sosiale medier)
- Gode opplevelser
- Breddere tilbud
- Enkel logistikk
- Hyggelig atmosfære med sosialt felleskap
- Serviceinnstilte funksjonærer
- Varierte og godt merkede løyper
- Tilbud til barn-ungdom
Er det viktig med eliteklasse?
Bør vi endre traseene eller er det viktig med kontinuitet?
Kommmentarfeltet er stengt.